Svampene tar tilbake førsteplassen

Dette innlegget er også publisert på forskning.no

2014 ble innledet med nyheten om at det var ribbemanetene, og ikke svampene, som var de første dyrene som oppstod. Men når 2015 ble avsluttet var svampene igjen tilbake på bunnen av tronen som de første dyrene.

Det hadde blitt ymtet frempå allerede i 2008, men det var når de første ribbemanetgenomene ble sekvensert (Ryan et al. 2013 og Moroz et al. 2014) at hypotesen om ribbemanetene som det første dyret (eller søstergruppe til alle andre nålevende dyr som er det riktige å si) ble for alvor lansert.

Og hvorfor skriver jeg med en så alvorlig tone? Jo, fordi denne hypotesen er utrolig kontroversiell blant kjennere av dyrenes evolusjon og forutsetter at utviklingen må ha gått baklengs…

Som jeg har skrevet om tidligere er ribbemanetene forholdsvis kompliserte dyr, med muskler og nerveceller og det hele. Og mye mer kompliserte enn svampene som ikke er stort mer enn en pose med hull i. Derfor har svampene lenge blitt ansett som den første dyregruppen som utviklet fra våre encellede forfedre. Men hvis ribbemanetene oppstod først betyr dette at svampene har mistet både muskler og nerveceller (hvis ikke, gud forby, ribbemanetene har funnet opp alt dette på egenhånd).

Det var dette som var motivasjonen bak en studie som nylig ble publisert: Genomic data do not support comb jellies as the sister group to all other animals. Davide Pisani og kollegaene hans følte seg nemlig sikre på at svampene må ha utviklet seg før ribbemanetene, og at studiene som viste noe annet hadde hadde feiltolket dataene. Og det de gjorde var veldig enkelt. De lastet ned dataene fra tre nylig utgitte studier som alle viste ribbemanetene som den første dyrenlinjen. Deretter re-anslyserte de dataene med litt andre metoder og viste at det var svampene som utviklet seg først.

Men hvordan kan dyktige forskere komme frem til så ulike resultater basert på de samme dataene? Blant annet brukte Pisani og vennene mer sofistikerte evolusjonære modeller som tar hensyn til at noen arter kan evolvere raskere enn andre (for eksempel at mutasjoner kan ha skjedd flere ganger på akkurat de samme stedene i et gen). Dette er særlig relevant når man analyserer svært gamle arter og arter som har utviklet seg millioner av år i isolasjon, som ribbemanetene.

Det andre de gjorde var å leke rundt med valget av utgruppe. En utgruppe er en gruppe arter man vet oppstod tidligere enn de artene man er interessert i, og fungerer som et referansepunkt. Og når man skal gjette seg bakover i tid, som i disse studiene av dyrenes evolusjon, kan valget av utgruppe være ekstremt viktig. Pisani og kollegaene prøvde seg frem og fant ut at med noen utgrupper dukket ribbemanetene opp nederst i treet (som mange av de nevnte studiene hadde gjort), og med andre utgrupper dukket svampene opp nederst. Dermed konkluderte de med at ribbemanetenes plassering var avhengig av valget av utgruppe og at de andre hadde brukt feil utgruppe (akkurat her synes jeg kanskje konklusjonene ble trukket på et noe tynt grunnlag).

Men selv om forskerne bak denne nye studien virker veldig sikre på at det var svampene som kom først (se bare denne tweeten nedenfor fra en av hovedforfatterne bak studien) er det også mange usikkerheter i analysene deres: blant dukket ribbemanetene opp som tidligste dyr i flere av analysene med ulike utgrupper. I tillegg var ikke alltid svampene en monofyletisk gruppe (en gruppe med en felles forfar) noe som gjør det vanskelig å tolke at svampene kan ha oppstått først når de ikke har ett felles opphav. Og de konkluderte heller ikke med hvor ribbemanetene faktisk hører hjemme, annet en at de ikke kan ha vært de første dyrene. Siste ord er nok derfor ikke er sagt om denne saken.