Hverken fugl eller fisk, eller sopp

Dette innlegget er også publisert på forskning.no

1986 var året Maradona (og Gud) sendte England ut av VM og Nintendo 8-bit ble lansert i Europa. Men det var også året da Dendrogramma ble skrapt opp fra havbunnen utenfor Australia. Og selv om forskerne umiddelbart skjønte at dyrene de hadde fått i trålen ikke lignet på noe annet, måtte de først ligge 28 år på sprit og formaldehyd før de kunne beskrives. Så i september i år ble den nye slekten beskrevet i PLoS ONE av Just et al., og fikk umiddelbart stor oppmerksomhet.

Så hva er Dendrogramma? Dendrogramma er en ny slekt med to arter kalt enigmata og discoides. De ble funnet på 1000m og 400m dyp i nærheten av Tasmania, Australia og ligner på sopp, med stilk og en flat hatt. Artene har et ytre og et indre cellelag (endoderm og ectoderm) med et geleaktig mesoglea i mellom. I bunnen av “stilken” har de en munn som leder inn i et slags tarmsystem som forgrener seg utover i “hatten” og ender i blindgater, ikke noe anus altså.

Man vet ikke mye om livsstilen til Dendrogramma. Men den satt nok ikke fast på bunnen som en sopp fordi munnen da ville vært noe ugunstig plassert. Det er heller ikke spor etter muskler og nerver i prøvene, og forfatterne antar at den drev passivt rundt i vannet og fanget små byttedyr med et seigt slim den utskilte fra celler rundt munnen.

Men den største diskusjonen har gått på hvor i dyrenes slektstre Dendrogramma hører hjemme. Jeg har tidligere skrevet om hvordan sekvenseringen av ribbemanetens genom nylig skapte heftig debatt om hvorvidt svampene eller ribbemanetene var de første dyrene. Og Dendrogramma kaster seg rett inn i denne debatten.

Det er ganske sikkert at den nye slekten ikke hører hjemme i Bilateria (tosidig symmetriske dyr som insekter og oss selv). Men den ser ikke ut til å passe inn blant noen av de andre primitive dyrerekkene heller. Svamper er de nok ikke fordi svamper hverken har munn eller tarm. Nesledyr (maneter og koraller) og ribbemaneter er dem de ligner mest på, men Dendrogramma mangler nesledyrenes karakteristiske nesleceller og ribbemanetenes tentakler.

Det er derfor fristende å konkludere med at Dendrogramma er en ny og til nå ukjent rekke blant dyrene (rekke er det høyeste klassifiseringsnivået under dyreriket). Men selv om dette kanskje er det mest naturlige vil ikke forskerne bak studien gjøre dette. De holder spørsmålet åpent og sier at kanskje er det en ribbemant, kanskje et nesledyr eller kanskje noe annet, vi trenger mer data for å fastslå dette. Med andre ord, vi trenger DNA.

Så hvorfor har vi da ikke DNA-data fra Dendrogramma? Fordi 28 år på sprit og formaldehyd er like bra for DNA som det er for en idrettsutøver (kanskje med unntak av Maradona). Dermed må vi nok vente på en ny sopptur til havets dyp før Dendrogrammas evolusjonære posisjon blant dyrene kan bli fastslått.